LA9K - Kristiansandsgruppen av NRRL

Noen kjenner kanskje til vår kjære Marve Fleksnes der han stresser i vei på radiorommet som "LA8PV", og slik kan det nesten være for noen av oss radioamatører. Vi kan bli helt oppslukt og gjør alt for å få kontakt – gjerne på andre siden av jordkloden. Men vi har regler og prosedyrer å følge, vi kan heldigvis ikke oppføre oss som vi vil på lufta. For eksempel er politikk og religion noe man ikke skal diskutere på lufta. Kallesignalet LA8PV tilhørte forøvrig i sin tid en radioamatør i Molde-området, men det ble for mye blest rundt det etter Fleksnes, så han fikk bytta det ut.

Som med alle hobbyer er det også her mulig å "ta helt av" når det kommer til utstyr og kostnader. Noen skal hele tiden ha det største, kraftigste og beste(?) som er å få tak i, mens andre nøyer seg med å sette sin ære i å få kontakt med enkelt utstyr og lav sendereffekt. Fordelen med de som går for det største og beste er at andre kanskje får kjøpt det disse ikke lenger bruker, både radioer og antenner. Men en viktig ting å huske på er uansett at det ikke hjelper med et beist av en radio og masse sendereffekt hvis man ikke hører noen andre! Antennen er derfor svært viktig, men den kan også utfordringer når det kommer til plassbehov, høyde over bakken og sjenanse for naboen.

Det finnes utallige løsninger for antenner, og heldigvis er det slik at radioamatører ofte hjelper hverandre med å foreslå antenne alt etter hvor og hvordan man bor. Så selv om man ikke har optimale muligheter for verdens beste antenner der man bor, så er det stor mulighet for å ende opp med en antenne-løsning for i alle fall gjør det beste ut av de forholdene man har. Noen ganger kan en liten pisk på verandaen være helt greit, andre ganger er en 18 meter høy mast med 50 m2 antenne på toppen også helt greit – husk bare dette med søknadsplikt (byggesøknad).

Radioamatører har bestemte frekvensområder som kan benyttes. Det benyttes frekvenser fra mellombølge (MF), kortbølge (HF) og oppover til VHF, UHF og mikrobølge. Da begynner man å nærme seg mikrobølgeovner, men for radioamatører benyttes mikrobølger vanligvis for satellittkommunikasjon. Det kan brukes mikrofon til vanlig tale, CW (morse) eller diverse digitale kommunikasjonsformer der også PC-en er med i radio-oppsettet.

Fellestrekket er radiosignaler som sendes gjennom lufta, enten direkte mellom radioamatørenes antenner (Figur 1), eller via relestasjoner (repeatere, Figur 2) – eller en runde via internett. Den opprinnelige kommunikasjonsformen er direkte mellom radioamatørenes antenner, og den er i full bruk den dag i dag.

Noen av oss hadde walkie talkie som hobby før vi gikk over til å bli lisensiert radioamatør. Den store fordelen er at man som radioamatør har tilgang til langt flere frekvenser (kanaler) og at sendereffekten kan være langt høyere, opptil 1000 Watt – i motsetning til 4 Watt for walkie talkie. I tillegg har man mulighet til å organisere seg i "ligaen", det vil si Norsk Radio Relæ Liga, NRRL. Der får man f.eks. adgang til å sende QSL-kort (postkort som skriftlig bekrefter at man har hatt kontakt med en annen radioamatør).